Snart eksamen...

Her er et stemningsbilde fra Nystølen, Søråsen på Gol. Til inspirasjon og motivasjon for digital kompetanse og læringsarbeid :-)

Sosiale medium, Facebook og Twitter

Facebook startet i 2004 av amerikanske studenter som ville ha det som alternativ til den tradisjonelle årboken. Det er over 400 millioner aktive brukere, med 130 venner i gjennomsnitt. 

Jeg har 118, så jeg er nesten gjennomsnittlig J
Hvordan angripe at skoleelever bruker så mye tid på Facebook? Enkelt, bli kjent med det. Facebook har tre typer sider: profiler (bare personer), sider (f. eks. Epla) og grupper. Forslag til struktur: opprette en side, få elevene til å bli tilhengere, legge ut informasjon, elevene kan gi respons og fagsider kan kobles sammen. Hva kan den brukes til: oppgaver, lekser, diskusjoner, påminnelser, tilpasse hvem som har tilgang til info, men ikke mulig å sende private beskjeder. Mye nyttig lærdom fra forelesningen «Facebook i skolen» (2010) til Ingunn Kjøl Wiik, lærer ved Sandvika vgs.

Facebook gir tilgang til en nyhetsstrøm av oppdateringer fra venner, vennegrupper, bedrifter og annonser. Facebook har blitt en del av hverdagen for mange.

Twitter kom i 2006. Twitter kalles mikroblogging. Du kan skrive 140 tegn og legge ut, og følge det andre har lagt ut. Ved hjelp av # (hashtag) kan du søke opp hva andre har skrevet. Du kan få fram alle meldinger som er skrevet om f. eks. Dagbladet, ikke bare de som er skrevet av følgerne. En måte å sortere nyhetsstrømmen på, er å lage lister. Twitter kan brukes til kommunikasjon, det er bare å twitre i vei J

Og her er jeg på Twitter:

Karin Bjørge

@KarinBjorge

Refleksjon/diskusjon uke 5/6

Ny oppgave, refleksjonsoppgave, fra Arne Olav:
 
Med utgangspunkt i rammene for arbeidet vi har skildret og etter hvert også planene vi har for å nytte digitale teknologier rettet mot lærere og elever:
Kapittel 7 "Den digitalt kompetente skolen" munner ut i modellen "Betingelser for en digitalt kompetent skole". Her blir flere omgrep omtalt som karakteristiske for en "digitalt kompetent skole", fleksible miljø og rammevilkår, lærernes kompetanse, aktive elever som produsenter av kunnskap, innovasjon, visjon, ledelsesstrategi og infrastruktur.
Passer eller passer ikke, etter ditt skjønn, skolebiblioteket inn i dette bildet av den digitalt kompetente skolen?
Skriv et kort innlegg på et avsnitt eller to. Svar gjerne på innlegget til en medstudent.
 
Her er mitt innlegg:
 
Erstads modell «Betingelser for en digitalt kompetent skole» trekker frem flere sentrale betingelser for i hvilken grad en skole utvikler seg til å bli en digitalt kompetent skole. I dette bildet passer, etter mitt skjønn, skolebiblioteket inn. Skolens ledelse må planlegge helhetlig og trekke hele skolens virksomhet inn i arbeidet, inn i læreplaner og arbeidsmåter, og her inngår også skolebiblioteket. Infrastrukturen må være lett tilgjengelig, f. eks. datautstyr til lærere og elever. Alle lærere og elever får egen PC. Vårt bibliotek har også tilgjengelig noen stasjonære PC’ er. Skolebiblioteket har trådløst nettverk, så kravene til infrastruktur innfris. Alle nye lærere og elever får opplæring i søking i biblioteket. Skolebibliotekarens kompetanse er viktig. Vi brukes ofte i skolehverdagen, i forbindelse med norsk, litteratur- og leseprosjekt, noe som aktiviserer elevene i læringsarbeidet. Skolebiblioteket er lett tilgjengelig med gode åpningstider.

Skal skolebiblioteket passe enda bedre inn i utviklingen mot en digitalt kompetent skole, er det viktig at skolebibliotekaren har digital kompetanse. Godt samarbeid mellom skolebibliotekar, skolens ledelse, IKT-lærere, lærere og elever, med forankring i skolens pedagogiske arbeid er viktig. Skolebibliotekets mål og arbeid må fremstå tydelig i skolens læreplaner.
Inntog av nye tilbud, f. eks. e-bøker, mener jeg kan utgjøre nye betingelser i Erstads modell. Som i neste rekke påvirkes av flere forutsetninger, f. eks. utvalget av e-bøker, nedlastningsmuligheter, krav om nasjonalt lånekort, begrensninger på antall samtidige lån m.m. Jeg mener vi beveger oss i riktig retning, vi utvikler oss til å bli digitalt kompetente.

Wiki - og snart jul

På tide med et blogginnlegg i denne travle førjulstida. Studiet har kommet litt i bakgrunn på grunn av juletur til Praha, bursdagsfeiring, spennende håndballkamper og juleforberedelser. 

Nå er det på tide å finne ut mer om wiki og Wikispaces. 

Wiki er et verktøy hvor du kan lage og redigere sider, og invitere andre til å delta. Wikispaces er omtrent som en bygning og brukerkontoen er nøkkelen. Alle rom i bygningen er ulike wikier og nøkkelen gir tilgang til wikiene du har laget – eller inn i andres rom (wikier) hvis du blir invitert inn. 

Jeg har opprettet en wiki i Wikispaces, og sett hvordan Sandvika vgs har brukt dette verktøyet. Er imponert :-) Læringsutbytte på disse sidene må være svært bra. 

På bursdagen min fikk vi prosjektoppgaven fra Arne Olav Nygard. Har ikke bestemt meg for min wiki-vinkling enda, men kommer nok fram til den etter hvert. 

Riktig god jul til alle, og her er årets bokjuletre i Gol bibliotek!

Oppgave uke 48: 

Opprette en blogg jeg kan bruke i dette studiet, og den er altså her. 

Legge inn en lenke til bloggen min i mappen «Lenker til hverandres blogger» i venstremenyen. Det skal jeg ordne. 

Og når alle har lagt inn blogglenkene, skal jeg lage en lenkesamling her, som jeg skal kalle «bloggrull» eller «blogroll» til dere medstudenter. På denne måten interlenker vi studiebloggene våre J

Oppgave 1: 

En kort presentasjon av deg selv pluss rammer for arbeidet. 

Presentasjonen min ligger på UIS, under emne. 

Og her er en liten julehilsen fra Gol, bokjuletreet vårt fra 2013.

Ja, nå er jeg i gang med studiet «Skolebibliotekets rolle for elevens læring», 

og dette er min studieblogg J

Første samling for studiet var torsdag 6. november i Fylkestingssalen i Galleri Oslo. 

Vi, dvs. ca. 30 bibliotekarer fra Buskerud, Akershus, Hedmark og Oppland, fikk vår første forelesning av universitetslektor Arne Olav Nygard. «Kunnskapsorganisering i digitale medium». Vi lærte kunnskapsorganisering opp gjennom historien.

- Før: publisering - refleksjon av Gutenberg

- Nå: deltagelse

- Før: hjemmesider

- Nå: Facebook, blogg, etc.

- Før: taksonomier

- Nå: folksonomier

- Før: Store norske leksikon

- Nå: Wikipedia - folksonomisk styrt

Øystein Sæbø, fagansvarlig i Nyweb, gjennomgikk terminplan, pensumliste og akademisk skriving/oppgaveløsning. 

Til sist lynforedrag fra fire skolebibliotekarer.

«Superbibliotekarene på Katta», Therese og jeg følger ivrig med J